Hvorfor fortsetter vi å produsere nytt når det finnes gammelt av bedre kvalitet?

Dette er en kommentar til akademia og motebransjen. Det produseres for mye vi ikke får nok bruk og nytte ut av. Det løser vi ved å gi status til det som er av god kvalitet og som kan være nyttig over lang tid.

Jeg sammenligner det å gå i bruktbutikk med det å lete etter forskning på internett.

Folk forteller meg at de blir overvelda av å gå på bruktbutikk, og de finner så mye stygt. Jeg finner skatter ofte (garderoben min er 90 % bruktfunn) og det er fordi jeg er kurator. Jeg har lært meg hvordan jeg leter effektivt, hvordan kvalitet kjennes ut, hva som kler meg, og hva jeg faktisk kommer til å bruke og ikke. Når folk spør meg om klærne mine så kan jeg fortelle hvor jeg kjøpte dem, til hvilken pris, hva slags materiale de er laget av og av hvem. Hvis jeg hadde bestemt meg for å videreselge noen av skattene mine, så kunne jeg oppgitt mye informasjon om hvert plagg og gjort dem søkbare gjennom nøkkelord. På den måten ville en kunde ha mulighet til å både finne plagget og bestemme seg for om det passet inn i deres garderobe. Plutselig er det samme plagget gått fra nærmest søppel i en overfylt bruktbutikk til en vintageskatt i et kuratert utvalg.

Det finnes mange skatter i dag som håndteres nærmest som søppel. Og de vil forbli søppel frem til vi finner dem, presenterer dem, løfter frem den verdien de har og tilgjengeliggjør dem for videre bruk.

Studenter og forskere forteller meg at de blir overvelda når de søker etter forskningsdata på internett, og at de finner mye ubrukelig. Jeg er kurator og vet hvordan jeg leter etter data og hvilken informasjon så må være tilstede sammen med filene for at jeg skal kunne bruke dem videre i forskning. Når folk spør meg om mine egne forskningsresultater så kan jeg fortelle når, hvor, hvordan og med hva og hvem de ble produsert. Når jeg publiserer forskningsdata så kan jeg oppgi mye informasjon om hver enkelt fil og gjøre dem søkbare gjennom nøkkelord. På den måten kan en annen forsker både finne plagget og bestemme seg for om dem kan støtte opp eller utfylle deres eget forskningsprosjekt.

Alternativene er at vi fortsetter med fast fashion og fast research. At vi fortsetter å lage nytt selv om det finnes gammelt av bedre kvalitet. Eller at vi kuraterer det vi allerede har.